En ung brunbjørn ble skutt under skadefelling. Skinnet og kraniet skulle benyttes i formidlingssammenheng til å lære barn og ungdom om rovdyr. Skinnet ble beredt (garvet). Hodet ble montert inn i skinnet med et håndtak for å holde i. I tillegg ble en framlabb og en baklabb montert for å kunne sette spor i fuktig sand eller snø. Skinnet ble sydd igjen slik at bjørnen fikk sin tilnærmet opprinnelig form og størrelse. Bak halen ble det sydd igjen en åpning for å kunne stikke armen inn og holde skinnet for formidling og framvisning.
Siden dette handlet seg om et ungt individ der benstrukturen i kraniet ikke var ordentlig forvokst enda, delte hele kraniet seg i sine bestanddeler under rengjøring. I tillegg var bjørnen blitt skutt i hodet som resulterte i omfattende skader. Kraniet ble rengjort ensymatisk og avfettet. Deretter ble de eksisterende delene montert sammen igjen og ødelagte deler erstattet ved frihåndsmodellering. Kraniet brukes også i formidling i dag.
Rovdyrsenteret i Bardu har hatt utfordringer med ei utstilling i besøkssenteret. Utstillingen var preget av flere skillevegger som forminket salen, slik at den var uegnet til å kunne ta imot grupper. I tillegg var mange berøringsskjermer ut av drift og utstillingen virket generelt lite inviterende.
Som et første tiltak i bygging av en ny utstilling bestemte vi å ommøblere den eksisterende utstillingen. Dette var et strakstiltak som ble gjennomført på tre dager. Vi fjernet skilleveggene og ikke-fungerende skjermer men tok vare på store bilder og informasjon. Bildene ble montert på flyttbare rammer mens informasjonen ble montert i rammer på utstillingens yttervegger. To skjelettmontre ble montert på hjul og hele belysningen i utstillingen ble tilpasset.
Utstillingen er nå lys, åpen og inviterende. Bilderammene på hjul kan benyttes som lettvegger ved behov, samtidig kan hele salen åpnes enda mer ved å flytte montre og rammer mot ytterveggene. Rovdyrsenteret kan nå benytte utstillingen til å ta imot grupper, arrangere kurs eller seminarer eller holde foredrag.
Naturdesign ble forespurt å bidra under oppbygging av utstillingen “Hvem er du når verden brenner” på Norges arktiske universitetsmuseum. I midten av utstillingen skulle det bygges en kubus på 3m høyde og 12 kvm. Kubusen skulle bygges som et frittstående rom tilnærmet lydtett for å kunne spille av lyd og film uten forstyrrelse av besøkende i resten av utstillingen. Kubusen ble isolert, bygd med dobbel gipsplate på innsiden og levert ferdig sparklet og malt. På innvendig gulv ble det montert teppefliser.
Balsfjordveien 911
Malangseidet
9055 Meistervik
Et brunbjørnskinn var blitt benyttet i formidling for barn. Grunnen den gamle beredningsmåten hadde skinnet ikke tålt belastningen av nysgjerrige barnehender over tid og hadde blitt revet i mange deler. Vi stabiliserte skinnet og sydde delen sammen i den grad dette var mulig. Deretter ble skinnet pålimt et fleksibelt og vanntett stoff på undersiden. Skinnet kan nå igjen brukes i formidling og kan i tillegg også anvendes utendørs uten fare for fuktinntrenging når skinnet ligger på bakken.
Et gammelt isbjørnskinn ble innlevert fra Nordland til restaurering. Eieren kunne opplyse at dette ble tatt hjem fra Svalbard av bestefaren en gang i begynnelsen av 1900. Av skinnets beskaffenhet og materialvalg gjettet vi oss fram til at skinnet kunne stamme fra 1920-tallet. Skinnet var i overraskende godt stand for å være så gammelt men viste de typiske tegn for alundegradering og skader i ansiktet.
Vi fjernet understoffet og oppdaget at hodeformen var ustabil. Treskjoldet som dekket til nedre delen av hodet ble fjernet og vi oppdaget at hodeformen var opprinnelig bygd opp på det originale kraniet. Formen var modellert med gips på hønsenetting og gipsen var blitt knust i løpet av nesten 100 år. I hodeformen oppdaget vi rester av avispapir som viste seg å stamme fra avisen “Ny Tid”, datert 5. august 1935. Dermed var skinnets alder fastslått. Skadene i formen ble reparert og skinnet armert. Deretter monterte vi 2 cm filt og nytt understoff. Skadene i ansiktet ble modellert på nytt og kolorert til slutt.
Vi fikk innlevert en gammel montasje av en jerv. Jervens kropp var viklet i treull. Dessverre var kroppen ikke viklet fast nok slik at benene ikke bar vekten og jerven tippet mot siden. Jerven ble da fjernet fra treplata og benene armert på nytt. Vi foretok en positurendring og bygde ny sokkel basert på en gammel furustokk. Til slutt ble jerven rengjort og mindre skader reparert.
Et svartbjørnskinn ble levert i meget dårlig tilstand. Grunnen dårlig avfetting var skinnet blitt sterkt porøst og degradert. Kunden ønsket at skinnet skulle henges på vegg. På grunn av degraderingen ville skinnet ikke ha tålt den fysiske belastningen av sin egen vekt på veggen. Skinnet ble derfor i første omgang stabilisert. Deretter ble en treplate tilskjært etter bjørnens form. For å forenkle frakt av skinnet seinere, ble plata laget i to deler og hengslet i midten. Skinnet kan så klappes sammen under frakt og størrelsen blir halvert. Som avslutningen rundt skinnet ble det montert skumgummi. Denne har funksjonen at man ikke kan kjenne treplata på kanten. Kunden ønsket et melert rødt stoff som understoff. Etter ferdigmontert skumgummi og understoff ble skinnet montert på treplata. Gjemt i pelsen ble det montert skruhull og etter ferdigstillelsen kunne skinnet skrus på veggen uten fare for strekkskader.
Ei havørn var blitt funnet død og skulle monteres på vegghengt sokkel til ei privat hytte. Skinnet ble beredt (garvet) for å bevare fylde i føttene. Dyret ble så montert på en enkel kropp i polyuretan, hals og ben ble viklet i treull. Fuglen ble montert på en habitatsokkel etter eierens ønsker slik at hodet havnet i 2,4 m høyde.
